En aha-opplevelse er når løsningen dukker opp plutselig, uten at du vet hvordan. Her er hva forskningen faktisk vet om innsikt, og hva den ikke vet.
En aha-opplevelse er når løsningen på et problem plutselig er der, ferdig og hel, uten at du kan gjøre rede for hvordan du kom frem til den. I psykologien kalles dette også for innsikt (insight).
Kort fortalt om aha-opplevelser
En aha-opplevelse, eller innsikt, er en løsning eller forståelse som kommer plutselig og ferdig, uten at du har tilgang til mellomregningen eller hele prosessen for å komme frem til denne løsningen.
Løsninger som kommer med et aha er oftere riktige enn løsninger man kommer frem til trinnvis. I min egen studie var 57 prosent av aha-løsningene riktige, mot 37 prosent av de øvrige.
Forskerne er fremdeles uenige om innsikt er et faktisk brudd i tenkningen, eller om det bare oppleves slik.
Følelsen av innsikt sier lite om hvorvidt du faktisk har rett akkurat denne gangen.
Det som skiller innsikt fra annen problemløsning er hvordan svaret kommer. Løser du et regnestykke, kan du peke på hvert steg underveis. Får du en aha-opplevelse, sitter du bare igjen med svaret, og gjerne også med en påfallende sterk følelse av at det stemmer.
Dette er noe jeg selv har forsket på. I 2016 publiserte jeg, sammen med forskere ved Universitetet i Bergen og Columbia University, en studie i tidsskriftet Frontiers in Psychology. Der fikk 51 deltakere se 32 korte videoer av trylletriks og skulle forsøke å finne ut hvordan triksene var gjort, mens vi målte hva de følte underveis. Jeg kommer tilbake til hva vi fant.
Hva er forskjellen på innsikt og vanlig problemløsning?
Forskningen skiller mellom to stier frem til en løsning, og forskjellen ligger i om du har bevisst tilgang til veien du gikk.
Den ene veien er den trinnvise, altså det de fleste av oss kjenner igjen som «å tenke». Du prøver en hypotese, forkaster den, prøver en ny, og merker underveis at du nærmer deg. Etterpå kan du gjøre rede for hvordan du kom frem. James MacGregor og kolleger (2001) beskriver dette som en bevisst overvåking av egen fremgang, hvor du både ser for deg konsekvensene av neste trekk og vurderer om trekket fører deg nærmere målet.
Den andre veien, altså innsikt, ser nokså annerledes ut innenfra. Stephen Ohlsson (1992), og senere Günther Knöblich med flere (1999), forklarer innsikt med at du begynner med en feilaktig forståelse av problemet, altså en representasjon som gjør løsningen usynlig for deg. Så løsner det. Enten slipper du taket i en antakelse du ikke visste at du hadde, eller du bryter opp noe du hadde oppfattet som én ting, i mindre deler. Det er verdt å bemerke at hverken feilen eller oppryddingen nødvendigvis skjer bevisst, og nettopp derfor oppleves det som at svaret kommer uten forhistorie.
Kan det samme problemet løses både med og uten innsikt?
Ja, og et trylletriks er et godt eksempel på nettopp det. Et av triksene vi brukte i studien er det som på engelsk kalles chop cup. En ball tas frem under et beger, forsvinner så fra hånden, og dukker opp igjen under begeret.
Selve nøkkelen for å forstå trikset er å innse at ballen som forsvinner ikke er den samme som den som kommer til syne. Skjønner du dette, faller resten på plass av seg selv, og det er gjerne slik forståelse som melder seg som en aha-opplevelse eller innsikt.
Man kan dog komme frem til samme svar trinnvis, og da går det motsatt vei. Du legger merke til at tryllekunstneren aldri faktisk legger ballen i hånden, og har med det forklart hvordan den forsvinner. Du har derimot ikke forklart hvordan den kommer tilbake under begeret. Først når det går opp for deg at det må være to baller, henger alt sammen.
Hva er varmemålinger?
Varmemålinger, på engelsk warmth ratings, er en metode hvor deltakerne med jevne mellomrom, mens de skal løse et problem, angir hvor nær de opplever å være løsningen. Metoden ble brukt av Janet Metcalfe og David Wiebe i 1987, og er fremdeles i bruk. Jeg har beskrevet hvordan vi brukte metoden i vår egen studie.
På oppgaver som krever mange steg, så forskerne at varmen (altså hvor nær deltakerne opplevde å være en løsning) utviklet seg jevnt frem mot riktig svar. På klassiske innsiktsoppgaver lå den derimot flatt helt til svaret plutselig var der. Metcalfe og Wiebe brukte dette til å definere innsikt ut fra hvordan det kjennes å løse en oppgave, fremfor ut fra hva slags oppgave det er. Jeg har beskrevet hvordan vi brukte metoden i vår egen studie.
Kommer innsikt plutselig, eller bygger den seg opp?
Her er forskerne uenige, og har vært det lenge.
Noen mener innsikt er et faktisk brudd, altså en omstrukturering som skjer i ett hopp. John Kounios og Mark Beeman (2014) har målt hjerneaktivitet som peker i den retningen. Sascha Topolinski og Rolf Reber (2010) foreslår på sin side at selve aha-følelsen er den bevisste gjenklangen av at en løsning plutselig blir lett å prosessere.
Andre mener innsikt bare føles brå. Kenneth Bowers og kolleger viste allerede i 1990 at folk kan foretrekke den riktige løsningen før de er i stand til å begrunne den, noe de omtaler som en hunch. I en slik forståelse arbeider det seg frem hele veien, og opplevelsen av at noe kom fra ingensteds oppstår i det øyeblikket det blir mulig å sette ord på det.
Min egen studie ga dessverre ikke noe klart svar på spørsmålet. Vi fant forskjeller mellom aha-løsninger og andre løsninger på flere mål, men ingen forskjell på varmemålingene.
Er aha-svar oftere riktige enn andre svar?
Ja, og dette er et av de mest robuste funnene på feltet. Carola Salvi og kolleger fant det i 2016, og Amory Danek med flere fant det i 2014 med trylletriks som oppgaver. Vi fant det samme: 57 prosent av løsningene deltakerne selv meldte som aha-opplevelser var riktige, mot 37 prosent av de øvrige.
Her stopper mange fremstillinger av innsikt, hvilket er synd, for det neste funnet er vel så interessant. Deltakerne var også betydelig sikrere på seg selv når de hadde hatt et aha, men den sikkerheten fortalte dem lite om hvorvidt de faktisk hadde rett.
Det er viktig å holde fast ved et skille her. At aha-svar oftere er riktige, er en regelmessighet på tvers av mange forsøk og mange mennesker. Det betyr imidlertid ikke at følelsen er et pålitelig signal om hvorvidt oppgaven faktisk er korrekt løst i hvert enkelt tilfelle.
Hvorfor bruker forskere trylletriks til å studere innsikt?
Fordi trylletriks løser et gammelt metodeproblem. Tradisjonelt brukte forskerne to ulike sett med oppgaver, hvor noen var antatt å løses med innsikt og andre ikke, for så å sammenligne de to settene. Utfordringen med en slik fremgangsmåte er at man aldri kan vite om forskjellene man finner skyldes innsikten, eller om de rett og slett skyldes at oppgavene var ulikt vanskelige, ulikt motiverende, eller krevde ulikt mange steg.
Et trylletriks kan derimot løses begge veier, slik eksempelet med chop cup over viser. Dermed er det mulig å sammenligne innsikt og ikke-innsikt på nøyaktig samme oppgave. Amory Danek og kolleger tok metoden i bruk i 2013, og vi bygget videre på arbeidet deres.
Hvordan kan man få flere aha-opplevelser?
Det som faktisk har forskningsstøtte er nokså udramatisk, og handler mer om å gjøre forholdene bedre enn om å fremkalle noe på kommando.
Legg problemet fra deg en stund. Å komme tilbake til et problem etter en pause gir målbart bedre treff enn å stå på, selv om effekten er beskjeden.
Vær på vakt mot stagnasjon. Dersom du bruker kreftene på å teste stadig nye varianter av samme forståelse, kommer ikke innsikten. Da er det gjerne mer å hente på å endre spørsmålet enn på å prøve hardere.
Ta imot hint, også de du ikke merker. Kounios og Beeman viser til studier hvor informasjon presentert under bevissthetsterskelen gjorde innsiktsløsning lettere.
Så vidt jeg vet finnes det ingen dokumentert teknikk som pålitelig fremkaller et aha.
Vanlige spørsmål om aha-opplevelser
Hva heter en aha-opplevelse på fagspråket? Innsikt, på engelsk insight. Selve opplevelsen omtales gjerne som en Aha!-opplevelse også i faglitteraturen.
Er en aha-opplevelse det samme som intuisjon? Nei, men de er beslektet. Begge antas å bygge på kunnskap du ikke har bevisst tilgang til. Intuisjon omtales gjerne som en følelse av at noe stemmer, mens innsikt er et konkret svar som plutselig er der.
Betyr en aha-opplevelse at jeg har rett? Ikke nødvendigvis. Aha-løsninger er statistisk sett oftere riktige enn andre løsninger, men følelsen skiller dårlig mellom de gangene du har rett og de gangene du tar feil.
Kan man ha en aha-opplevelse uten å ha løst noe? Ja. I studien vår var 43 prosent av aha-løsningene feil, og deltakerne var like sikre på seg selv da.
Hvor lang tid tar det å få en aha-opplevelse? Det varierer sterkt. I vår studie brukte deltakerne i snitt rundt 38 sekunder på oppgaver de løste med innsikt, og rundt 41 sekunder på de øvrige, altså en svært liten forskjell.
Kilder
Hedne, M. R., Norman, E. & Metcalfe, J. (2016). Intuitive Feelings of Warmth and Confidence in Insight and Noninsight Problem Solving of Magic Tricks. Frontiers in Psychology, 7:1314. doi:10.3389/fpsyg.2016.01314
Metcalfe, J. & Wiebe, D. (1987). Intuition in insight and noninsight problem solving. Memory & Cognition, 15, 238–246. doi:10.3758/BF03197722
Danek, A. H. m.fl. (2014). Working wonders? Investigating insight with magic tricks. Cognition, 130, 174–185. doi:10.1016/j.cognition.2013.11.003
Salvi, C. m.fl. (2016). Insight solutions are correct more often than analytic solutions. Thinking & Reasoning, 22, 443–460. doi:10.1080/13546783.2016.1141798
Topolinski, S. & Reber, R. (2010). Gaining insight into the «Aha» experience. Current Directions in Psychological Science, 19, 402–405. doi:10.1177/0963721410388803
Bowers, K. S. m.fl. (1990). Intuition in the context of discovery. Cognitive Psychology, 22, 72–110. doi:10.1016/0010-0285(90)90004-N
Knöblich, G. m.fl. (1999). Constraint relaxation and chunk decomposition in insight problem solving. Journal of Experimental Psychology, 25, 1534–1555. doi:10.1037/0278-7393.25.6.1534
MacGregor, J. N. m.fl. (2001). Information processing and insight. Journal of Experimental Psychology, 27, 176–201. doi:10.1037/0278-7393.27.1.176
Mikael Ringstad Hedné har mastergrad i psykologi fra Universitetet i Bergen, med spesialisering i intuisjon og metakognisjon, og er norgesmester i trylling fra 2017. Han har publisert forskning på innsikt og metakognisjon i Frontiers in Psychology.
Hedné er norgesmester i trylling på scene 2017, og kjent fra en rekke opptredener på TV i inn- og utland. Med sine psykologiske illusjoner har han trollbundet publikum over hele verden, fra San Diego til Stockholm og Shanghai!
Enten det er minglende med nærmagi blant gjestene under aperitiffen, et fullt show med mentalisme og tankelesing fra scenen, som konferansier gjennom kvelden, eller med et inspirerende og informativt foredrag – Hedné leverer alltid innslag preget av høy kvalitet og som gjestene dine vil huske lenge.
